Det er ikke bare bare.

Jeg får angst. Sitter nå å fyller ut jobbsøknad på nettet. Er jo faktisk ferdig med utdanningen i Juni, og da bør man jo prøve å sikre seg arbeid etter den tid. Tenk dere, jeg skal begynne å jobbe som lærer om bare noen måneder. Jeg kan jo ikke jobbe som lærer, jeg er jo bare et barn selv. Hehe, føler meg i alle fall som et barn. Et barn som bor alene, og må lage seg middag selv hver dag. Burde jo snart begynne å føle meg voksen når jeg faktisk har bodd alene i Volda i hele 10 måneder før jeg flyttet sammen med kjæresten. Klarte ikke bo alene mer enn første året av lærerutdanningen. Var jo mer hjemme i Ålesund enn jeg var i Volda det første året (Takk og pris for ungdomskortet på bussen).  Tenk at det allerede er fem år siden jeg begynte på høgskolen i Volda. Jeg var bare 19 år den gangen. Bare barnet. Nå er jeg 23, nærmer meg 24. Herregud, min egen mor hadde jo både mann og barn da hun var på min alder. Jeg derimot, klarer ikke en gang å forestille meg selv i fast arbeid en gang. Neida. Joda. Neida, har jo hatt fast jobb i tre år jeg (stolt). Men den jobben er jo bare annenhver helg. Nå er det snakk om å jobbe fem dager i uka, til jeg er 67 år (forhåpentligvis). Sykt å tenke på. Spennende, men sykt. 

Nei, det er ikke bare bare å vokse opp.

 Nei, jeg tror jeg sier som Peter Pan: "I won't grow up."

Nemlig.

Neida, bare tuller. Må jo selvsagt bli voksen jeg også en gang. Håper bare det ikke må skje med det første.

 

 

---Anne-Marte---

Én kommentar

Christine

20.feb.2011 kl.19:21

Hehe, ser den! :P Men det kjem nok til å gå bra. Kanskje lettere å gå overens med barna når du sjøl e ett ? ;-D Ej føle mej heller ikkje voksen i det heile tatt, og ikkje klar for å dra ut på høgskule sofall! Savna å ver liten :)

Skriv en ny kommentar

hits